Duverden, for et fint borettslag vi bor i!
Her er fine leiligheter av forskjellig størrelse, som innbyr både store og små husholdninger til å bosette seg.

Joda, vi vet at utseendet på blokkene og plasseringen av kjøkkenet er omdiskutert. Men blokkenes størrelse og utseende mykes opp av det enorme utearealet med trær og busker som etterhvert har vokst seg store. Videre veksler terrenget mellom bakker, flate partier og skogbevokste knauser. Her ligger fortsatt hus fra før borettslagets tid, som med sin arkitektur gir variasjon i landskapet.

Kjøkkenets beliggenhet må veies mot praktiske løsninger som skilt bad og toalett, varmtvann, sentralfyring og fellesvaskeri.
Andre goder er utvilsomt kort vei til Oslo sentrum med toget, godt om parkeringsplasser både ute og inne.Og for ungene er det et paradis, med skogknausen «Liller'n», flotte lekeplasser med spennende lekeapparater, og bilfri og trygg skolevei for de minste barna til Stig skole.

I tillegg har ungdommen - og de eldre - mange tilbud i Haugenstua aktivitetshus: Fritidsklubb, diskotek og kafe.

Er det noe som kunne vært bedre? Ja, det er det helt sikkert.For ytterligere å forbedre bomiljøet må den enkelte beboer engasjere seg. Og det på en slik måte at beboerens synspunkter og interesser kommer til uttrykk i et levende miljø.For å få dette engasjementet tror vi det er nødvendig å føle tilhørighet. En måte å føle tilhørighet på er å vite noe om stedet hvor vi bor, dets historie og de menneskene som har bodd - og bor i området. Derfor dette temanummeret med glimt fra Haugenstuaområdets historie. fef

 

Ved å sammenligne gamle og nye kart, gamle og nye bilder, har tegneren rekonstruert området vårt før blokkene ble bygd.

For ikke å forstyrre bildet altfor mye, har han ikke tegnet inn barnehagen, senteret, eldreboligen og Smedvollen borettslag. Ved blokk 7 ser vi gården Jylsberg. Helt øverst til venstre, der Haugenstua skole nå ligger, ser vi Nedre Stovner gård. Ellers kjenner vi selvsagt igjen vokterboligen helt nederst, og de sentrale bygningene til Stig gård ved blokk 9 og 10, og huset til Arne Stig mellom blokk 7 og 8.

En annen «bygning» er hoppbakken med en respektabel bakkerekord på cirka 20 meter. Det var mange små bekker i området, men ikke mindre enn at det ble fisket ørret i dem.

Området Groruddalen slik vi kjenner det, strekker seg fra Vestli og nedover langs kanten av Lillomarka til Årvoll, og så til Økern og langs Ringveien bort til Bryn. Herifra kan vi vel grovt si at grensa følger Østmarka opp til Ellingsrud.Tidligere var nok de forskjellige områdene i dalen mer presist oppdelt. Grensene var tydeligere den gang. For å illustrere det kan nevnes at Furuset i middelalderen var et eget kirkesogn. Og dalen har hatt flere navn. Vi vet at nordsiden av dalen ble kalt Romsåsfjerdingen, mens området inntil ble kalt Gjelleråsfjerdingen. (En fjerding er et middelalderuttrykk for et administrativt område.) Ellers har navn som Akersdalen og Alnadalen vært benyttet.

Navnet Groruddalen er ganske nytt. Det kom til etter initiativ av «Akers Avis/Groruddalen Budstikke» omkring 1960.

De første menneskene i Norge kom forholdsvis raskt etter at isen begynte å trekke seg vekk. På Høgenipen ved Sarpsborg er det funnet boplasser som er mer enn 9.000 år gamle.
I Groruddalen er det gjort funn etter mennesker som levde her for cirka 5.000 år siden. Funn av skaftehullsøkser er gjort på Høybråten og andre steder i dalen. Ved Stovner skole finnes skålgroper.Fra senere tider finner vi gravrøysene ved oldtidsveien bak bebyggelsen på Stovner. Det skal også ha vært gravrøyser omtrent der Østre Aker vei krysser Haugenstuveien.

Gårder er blitt ryddet ganske tidlig i dalen, før vikingtiden. Gårdsnavn som har endelsen -vin, synes å ha slik tidlig opprinnelse. Det er nemlig et ord som allerede da ser ut til å ha gått ut av bruk. Vin betyr naturlig eng. Rommen = Raumvin; Bryn = Bruvin. Teisen er nok også et slikt vin-navn. På Teisen gård ble det i 1844 funnet en meget rik vikingskatt. Skatten inneholder bl.a. en del mynter, hvorav de yngste er fra 920 e.Kr
.
Andre gamle og viktige gårdsnavn i distriktet er Stovner, av stufnar = stubber, stubbmark og Fossum, av fors = foss, og heimr = hjem. Tokerud er litt usikkert tolket. Det er minst to muligheter: 1. Mannsnavnet Toki; 2. norrønt tak, tok = skrånende tak
Bråte er en gård eller et jordstykke som er ryddet ved hjelp av ild f.eks. Høybråten.Endelsen rud (og rød etc.) = rydning. Dette er gårder som i hovedsak er ryddet i middelalderen.Gårdsnavnet Stig kan ha sammenheng med at det gikk en sti over området til Lørenskog.

De eldste gårdsnavnene er usammensatte stedsnavn som Aker, Nes, Vik etc.
fef